Jeg har veldig troen på at å leve et liv i frihet, handler om å tillate seg å kjenne på følelsene i nuet.
Hvordan gjør jeg det, du spør? Da er det sinnet ditt som spør. Du vil ikke finne svaret ved å tenke deg frem til det. Det er når du konnekter med din kropp og hjerte, og du begynner å kjenne etter, at det magiske vil skje.
Jeg ser i mitt eget liv at når jeg skubber følelser vekk, vokser bare uroen i meg, og kan vise seg i kroppen som sykdom og vonter. Tillater jeg meg å føle det jeg føler når jeg føler det, uten å dømme det, men gjennom aksept. Bare vær med følelsen til det slipper, slik at den indre uroen vil forsvinne og bli erstattet med frihet, ro og godfølelse. Så enkelt, men så vanskelig.
Det ligger et trossystem der, fra samfunnet og barndom, som sier at vi ikke skal vise følelser, og dette blir et mønster og en inngrodd vane. For å slippe å kjenne på følelser, avleder vi oss med trøstespising, alkohol, mobilen, shopping, for å nevne noe. Vi blir jo så lykkelige der og da. Men det ender opp med en uvane som er vanskelig å slutte med.
Det er mulig og snu, vist du blir bevisst på dette. Øving gjør mester. Bare se på barn, hvor frie de er i sine følelser og utrykk. De griner når de griner og ler når de ler. Vi har noe å lære der.
Katrin Lønnebakken
Comments